Falske nyheter
Etter "Brexit" og valget av Trump i 2016 ble det satt fokus på hvordan spredningen av halvsannheter og løgn på nett påvirker folk. Mange er bekymret for demokratiet: falske nyheter er så skadelig at det brukes bevisst i hybrid krigføring mellom nasjonalstater.
Falske nyheter
Store Norske Leksikon har denne definisjonen av falske nyheter:
Falske nyheter er "fremstillinger som ser ut som nyhetssaker, men der hensikten er å villede."
Eksempler på falske nyheter:
Etter Trumps første møte med Paven dukket det opp flere humoristiske videoklipp, bl.a. et klipp som viser at Paven slår vekk Trumps hånd.
Mange tenker ikke på at video kan manipuleres, akkurat som tekst og bilder. Satire blir ofte misforstått og spres som falske nyheter. At møtet faktisk fant sted, gjør klippene mer troverdige. Klippene skapte så stor forvirring at snopes.com undersøkte saken og avviste nyheten som falsk.
22. mai var det et grusomt terrorangrep på en konsert med Ariana Grande i Manchester, Storbritannia. 22 personer ble drept, flere var barn.
Noen dager etter angrepet dukket det opp en film som hevdet at angrepet aldri hadde skjedd. Også denne videoen ble undersøkt av snopes.com, og avslørt som falsk.
Forskjellige typer falske nyheter
En måte å forstå falske nyheter er å se på hensikten. Da er det to hovedkategorier:
1. Falske nyheter hvor hensikten er å tjene penger
2. Falske nyheter hvor hensikten er å oppnå noe politisk.
Etter den amerikanske valgkampen i 2016 viste det seg at mange hadde tjent penger på å publisere løgn og halvsannheter, presentert som ekte nyheter. Ungdommer i Makedonia tjente rått på å skrive falske saker om den amerikanske valgkampen. Ungdommene brydde seg ikke om politikk, de var bare opptatt av å få størst mulig oppmerksomhet. Når sakene ble lest, delt og kommentert fikk de store annonseinntekter.
Organisasjoner eller enkeltpersoner med en politisk agenda sprer også falske nyheter. Et eksempel fra Norge er hets mot Venstre-leder Trine Skei Grande på facebook. Ekte saker fra norske aviser som VG, Dagbladet og Aftenposten ble manipulert og spredt med nye overskrifter og sitater.
Etter valgene i både Storbritannia, USA og Frankrike i 2016 - 2017 er det kommet anklager om at Russland bevisst sprer falske nyheter og hacker partier for å påvirke politiske prosesser og valg. Dette er hybrid krigføring: målet er å lage problemer for land Russland ser på som sine konkurrenter eller fiender. Mange ting tyder på at Russland bruker falske nyheter bevisst for å oppnå sine mål. Det er bl.a. avdekket at de har ansatte i såkalte "trollfabrikker" som får lønn for å spre løgner og hat i sosiale medier.
En rapport fra Trend Micro, som jobber med datasikkerhet, viser at cyperkriminelle tjener penger på falske nyheter. De selger svertekampanjer, for eksempel kostet en kampanje mot en journalist koster rundt 500 000 kroner. I denne pakkeløsningen som varer en måned får man publisert falske nyheter om den aktuelle journalisten, tusenvis av retweets og negative kommentarer, samt kampanjevideoer på Youtube.
Falske nyheter kan være meget skadelig, de påvirker våre holdninger og verdier, og vår oppfattelse av virkeligheten. I USA angrep en 28 år gammel mann en pizzarestaurant fordi han trodde det var barn der, som ble holdt som sex-slaver. Hendelsen har fått kallenavnet "Pizzagate".
Det er lett å la seg lure av falske nyheter. En norsk studie viste at bare 1 av 3 tiendeklassing klarer å vurdere om en helseopplysning er sann eller ikke. Men den samme studien viste også at man kunne bli flinkere til å vurdere informasjon kritisk ved å øve. Medietilsynet fant i sin undersøkelse at 23% har delt en nyhet i sosiale medier, som de senere oppdaget var falsk.
Bekreftelsestendens
Bekreftelsestendens (Engelsk: confirmation bias) er at vi er mer åpen for informasjon som bekrefter antakelser vi har i utgangspunktet. Samtidig avviser vi informasjon som ikke passer med våre meninger.
Uten bekreftelsestendens ville vi vært ganske godtroende og lett å lure. Det er viktig å vurdere hvordan ny informasjon passer sammen med det du allerede vet. Hvis noen fortalte deg at månen er en ost, eller at griser kan fly - ville du trodd på det?
Problemet med bekreftelsestendens er at vi er avvisende til ny informasjon, og hva om vi tar feil? Mange brukte veldig lang tid på å godta et tobakk var helseskadelig, selv med solide vitenskapelige studier. Og i dag er det hissig debatt om hvorvidt klimaendringer er menneskeskapt. Uansett hva du mener om saken vil du finne noe som bekrefter ditt syn, hvis du leter.
Det er naturlig å avvise ideer og meninger som bryter med det vi allerede vet. Hvis vi er oppmerksom på dette kan vi bestemme oss for å være litt mer åpne, og lytte med et åpent sinn til andres argumenter og synspunkter. Kanskje er det du som tar feil?
Mørke annonser
Digital reklame åpner nye muligheter for markedsføring til avgrensede målgrupper. En spesiell type annonsestrategi kalles "Dark Ads", på norsk "mørke annonser" eller "flyktige annonser". Dette er annonser som bare vises til en utvalgt gruppe, ikke til alle.
La oss si at du har startet et helt nytt politisk parti, som heter Dyrepartiet. På facebook lager du en annonse med teksten "Vi setter katten først!", og denne annonsen vises bare til personer som er interessert i katt. Samtidig kjører du en annonse med teksten "Vi setter hunden først!" som bare vises til personer som er interessert i hunder.
Mørke annonser er et helt nytt fenomen som er lite kjent og lite diskutert. Mediapuls diskuterte fenomentet i august 2017, podcasten ligger tilgjengelig gratis på nett.
Falske nyheter
Med et enkelt og presist språk forlarer denne plakaten fagbegreper som falske nyheter, det post-faktuelle samfunn, fragmentering, ekkorom, bekreftelsestendens og filterbobler.
---- > Kjøp plakaten på www.rimtass.no
Samlepakke
Denne pakken er flott for å jobbe med kildekritikk, og å bli bevisst hvor informasjon kommer fra. Pakken inneholder en plakat og et oppgavehefte (8 sider). Her er kopioriginaler med ulik vanskelighetsgrad, bl.a. kryssord, quiz, koblingsoppgave, puggekort.
---- > Kjøp pakken på www.rimtass.no
Last ned gratis
