Et hav av plast
I januar 2017 ble en gåsenebbhval (Ziphius cavirostris) funnet ved Sotra. Den var syk, og måtte avlives. Obduksjon viste at den hadde 30 plastposer i magen. Hvalen sultet og hadde det vondt, selv om magen var full. Hvaler kan ikke fordøye plast.
Dette er første gang denne nebbhvalen er funnet i Norge, den lever vanligvis langt unna mennesker, på dypt vann. Ingen andre pattedyr kan dykke like dypt som gåsenebbhvalen, nesten 3000 meter dypt. Men selv i de dypeste havene påvirkes dyrelivet av menneskene.
I media ble hvalen kjent som ”plasthvalen”, og det ble skrevet mange saker om den. Historiske museum i Bergen har laget en egen utstilling om hvalen, og det er også laget en dokumentarfilm.
Havstrømmer frakter den plastsøppelet rundt til alle deler av verden, selv de fjerneste øyer. Ingen steder er uberørt av problemet. Supernytt har en dokumentar på norsk om problemet.
Hvor mye plast?
I dag produseres det nesten 300 millioner tonn plast hvert år. Halvparten av denne plasten er beregnet brukt bare én gang.
Mer enn 8 millioner tonn plast dumpes i havet hvert år, og plast utgjør ca. 80 % av marin forsøpling. Det er minst fem billioner (5 000 000 000 000) plastbiter i havet, nesten 269 000 tonn. Det tilsvarer omtrent vekten av 60 000 fullvoksne elefanter, eller 15 000 busser.
Nedbrytingstid
Plast holder seg lenge uten å ruste eller råtne. Men når gjenstandene blir søppel, er holdbarheten et stort problem.
Det er mye som påvirker hvor lang tid det vil ta før en gjenstand er blitt borte i havet. For noen materialer er nedbrytningstiden så lang at man må gjøre et overslag - gjette - når gjenstandene vil være borte. Miljøstatus har disse eksemplene på nedbrytningstid i vann:
Avis: 6 uker
Pappeske: 2 måneder
Epleskrott: 2 måneder
Melkekartong: 3 måneder
Bomullsskjorte: 2 - 5 måneder
Plastpose: 10 - 20 år *
Isoporkopp: 50 år *
Engangsbleie: 450 år *
Plastflaske: 450 år *
Fiskesnøre: 600 år *
* Plasten brytes ned til små biter, og blir mikroplast, eller nanoplast.
Papir, matavfall, bomull og lignende brytes ned relativt raskt. Dette er materialer som kan komposteres, og blir til jord. Men plasten brytes ikke ned på samme måte. Mange mener plasten aldri vil forsvinne.
Plastavfallet blir dødsfeller
Små og store dyr og fugler kan vikle seg inn i plastposer, tau og plastremser. Det hindrer bevegelse og kan kvele eller drukne dyret. Noen dyr lider i mange uker og måneder før de pines til døde. På Svalbard blir rundt ti dyr avlivet hvert år, fordi de har viklet seg inn i eller skadet seg på søppel på stranda.
10 % av plastavfallet i havet er gamle fiskeredskaper, som fortsetter fange og drepe fisk og dyr i mange år. Dette kalles spøkelsesfiske - ghost nets.
I Norge har Fiskeridirektoratet hentet opp gamle garn, tau og fiskeredskap hvert år siden 1983. Mer enn 18.000 garn med en lengde på 494 kilometer er rensket opp. Det tilsvarer kjøreavstanden mellom Oslo og Trondheim.
Alle fiskere som mister redskap skal forsøke å hente de opp igjen. Hvis dette ikke lykkes må de melde fra om tapet til Kystvaktsentralen.
Plast blir også spist av dyr, fugler og fisk. Når plastposene flyter i vannet minner de om glassmaneter eller blekkspruter. Det ser ut som bardehvaler og skilpadder har spesielt stor risiko for å spise plastposer. Plasten stopper til fordøyelsessystemet, og gir en falsk metthetsfølelse.
Fugler er også veldig sårbare. En undersøkelse har vist at 90 % av alle sjøfugl har spist plast. Forskerne fant opptil 200 plastbiter i én fugl. Fuglene gir plastbiter som mat til ungene sine, som sulter i hjel med fulle mager.
Giftig mikroplast
Plastgjenstander som havner i vann vil over tid knuses, rives og slites i mindre og mindre biter. Små plastpartikler på 1- 5 millimeter kalles mikroplast. Enda mindre plastbiter kalles nanoplast.
Alt plastavfall kan inneholde miljøgifter. Plasten ser også ut til å samle opp giftstoffer over tid. Studier har vist at disse giftene kan frigjøres i magen på dyr og gjøre dem syke.
Mikro- og nanoplast kan bli spist plankton. Hvis plast og/ eller miljøgifter kommer inn i bunnen av næringskjeden vil det kunne ha meget alvorlige konsekvenser. Giftstoffer konsentreres oppover i næringskjeden.
Man har allerede funnet små mengder mikroplast i bl.a. havsalt, blåskjell og østers. 27 % av torsken i havnebassenget i Bergen har plast i magen (ikke i kjøttet).
Funn av plast i matfisk, salt og skalldyr er skremmende, og det er mye vi ikke vet om konsekvensene av mikroplast. Men inntil videre er det funnet veldig små mengder, og det er fortsatt både trygt og sunt å spise fisk og skalldyr.
Hvor kommer plasten fra?
På verdensbasis kommer minst 80 % av plastavfallet i havet fra kilder på land, og det største problemet er avfalldeponi nær kyst eller elver.
I Norge er vi ganske flinke til å resirkulere søppel. Men ofte glemmer man de minste plastgjenstandene. Mange kaster ørepinner og linser i do, og sigarettstumper havner i avløpene utendørs. Det er ikke bare "vanlig" søppel som gir plast i havet. Ifølge Miljødepartementet produseres det 8000 tonn mikroplast på land i Norge hvert år. Kildene til mikroplast kan være overraskende:
4 500 tonn fra bildekk
650 tonn fra maling og vedlikehold av skip og fritidsbåter
310 tonn fra maling og vedlikehold av bygg
110 tonn fra vask av tekstiler
100 tonn fra avfallshåndtering
90 tonn fra ulovlig dumping av maling
65 tonn fra innestøv
50 tonn fra mikroplast tilsatt "andre produkter"
4 tonn fra mikroplast tilsatt kosmetikk
Den klart største kilden er slitasje av bildekk. Men mange vet ikke at klær ofte er laget av plast, og små klesfibre havner i vaskevann og som husstøv. Mikroplast tilsettes også ulike kosmetiske produkter som bl.a tannkrem og dusjsåpe med skrubbeeffekt (peeling).
Kilder til plastsøppel på havet er fiskebåter, oljerigger, transportskip m.m. I Norge utgjør søppel fra fiskeindustri en vesentlig andel.
Hvor havner plasten?
Plastsøppel kan krysse landegrenser og store avstander. Den flyttes med havstrømmer og vind, og kan også fraktes av dyr eller fugler. Det er ingen havområder som er fri for plast.
Strømmene i verdenshavene følger noen faste mønstre, og dette gjør at det kan hope seg opp med plastsøppel enkelte steder.
I de store verdenshavene er det fem store strømvirvler - gyrer - som fører overflatevannet i sirkel:
Nordatlantiske gyre
Søratlantiske gyre
Nordlige stillehavsgyre
Sørlige stillehavsgyre
Indiahavsgyren
Det er også en rekke mindre virvler, bl.a. i Barentshavet, mellom Svalbard, Finnmark og Novaja Semlja. I Barentshavet er det i snitt 155 kg søppel pr. km. Gyren i Barentshavet kan være en forklaring på hvorfor det er funnet så store mengder mikroplast i arktisk sjøis.
Det er anslått at 15 % av det marine avfallet flyter i havet, 15 % ligger i strandsonen og at hele 70 % synker og blir liggende på havbunnen.
Løsninger
Både FN, EU og vår egen regjering har tatt grep for å løse plastproblemet. I 2016 kom Miljødirektoratet med sju tiltak for å bekjempe marin forsøpling i Norge. I 2017 satte regjeringen av 100 millioner til arbeidet med rydde havene. Samtidig lanserte de en egen havstrategi i utenrikspolitikken.
Det er mye hver enkelt kan gjøre for å begrense bruk av plast i hverdagen. Alle bør prøve å redusere bruk av plast, spesielt engangsprodukter. Bilkjøring er også en stor kilde til mikroplast. Appen "Beat The Microbead" kan fortelle deg om det er mikro- eller nanoplast i kosmetikk eller hygieneprodukter.
Hvis du ser plast i naturen, plukk opp og kast i søpla eller lever på avfallsmottak. Hold Norge Rent arrangerer bl. a Strandryddedag. I 2016 fant ble det plukket 377 035 kg søppel på norsk strender gjennom deres aksjoner.
Det er flere som jobber med løsninger for automatisk rydding av søppel. Baltimore har allerede et system på plass: Mr. Søppelhjul har spist nesten 500 tonn søppel siden 2014.
Forskere holder på å utvikle fiskegarn som løser seg opp mye raskere enn tradisjonelle nylongarn. Slike garn brukes allerede av fiskere i Sør-Korea, men skal tilpasses norske forhold. Garnene er allerede testet utenfor Senja i Troms. De nye garnene skal brytes ned av bakterier og alger i vannet, og løse seg opp etter 6 - 12 måneder i havet. Det er også mulig å lage for eksempel nedbrytbare drikkeflasker - hvis kundene krever det.
Det er oppdaget at noen larver spiser plast. I motsetning til dyr og fugler klarer larven å fordøye plasten, og utnytte den som næring. Plast går inn, og ut den andre siden kommer billebæsj som kan brukes som plantejord. Det er bakterier i magen på larven som bryter ned plasten. På sikt håper man å kunne bruke billene, eller bare bakteriene, til å bryte ned plast.
I 2017 ga Norsk Forskningsråd 10 millioner i støtte til en studie av plast i arktiske havområder. Studien skal se på hvor mye plast det er snakk om, årsaker, og også undersøke mulige løsninger. Sintef er i gang med en større undersøkelse som skal se på mikroplast, og hvilke konsekvenser det får når denne plasten kommer inn i næringskjeden.
Plasthvalen
Plakaten illustrerer hvor mye plast gåsenebbhvalen hadde i magen. Det er et sterkt visuellt bilde som viser utfordringene med plastsøppel i verden i dag.
Nederst er en kort tekst om gåsenebbhvalen, og statistikk om plast i havet.
Stor versjon:
