Gøy med pugging - oksymoron?
Puggekort er kort med et spørsmål eller et begrep, og et svar eller forklaring. Puggekort er fint både som introduksjon til et nytt tema, og for repetisjon. Og det trenger ikke være en kjedelig, stillesittende aktivitet!
Det er mange muligheter med puggekort, til spørrekonkuranser og quiz, eller ulike puggeleker. Her er noen tips for å lykkes med puggekort i undervisningen:
Tradisjonell spørrelek
Denne klassikeren burde være kjent for de fleste. Tar liten plass, elevene kan sitte ved pulten eller ute i gresset hvis det er fint vær. Leken kan avsluttes når elevene begynner å bli lei, når førsteman har klart å samle 10 kort, når det er gått 5 min eller lignende.
Spørrelek i par
Puggekortene legges i en bunke med teksten ned mot bordet. Elev A trekker et kort, og leser spørsmålet høyt for elev B. Hvis eleven kan svare får han eller hun beholde kortet. Hvis ikke leser elev A opp rett svar, og legger kortet nederst i bunken. Så er det Elev B sin tur til å spørre.
Spørrelek i gruppe
Gruppen bør ikke være større enn 4 elever. Elev A spør eleven til venstre for seg (elev B). Når elev B har svart spør hun eleven til venstre for seg (elev C) osv.
I gruppe kan man evt. velge å åpne for at de andre kan prøve å svare, hvis elev som blir spurt ikke vet svaret. Men dette fungerer best i balanserte grupper hvor elevene er jevnbyrdige. Hvis én elev kan svare på alle spørsmålene vil han eller hun raskt samle opp alle kortene, og aktiviteten har liten verdi for de andre.
Spørrelek alene
Puggekortene fra Rimtass er laget slik at de kan brettes, slik at spørsmål og svar kommer på hver sin side. Sett en liten teip-bit på kanten eller lim sammen.
Hvis man skal pugge alene kan man legge kortene med svaret ned mot bortet, og plukke opp ett og ett. Men slik pugging blir fort kjedelig, det blir ikke lenger en spørrelek.
Finn match ved pulten
Puggekortene fra Rimtass er laget slik at de kan klippes i to. Ta 3 - 10 kort, klipp i to og bland sammen. Så er oppgaven å finne hvilket svar som passer med hvilket spørsmål.
Match alene
Eleven får kortene som skal matches. Når eleven mener oppgaven er løst, kan læreren komme å titte over og se om det er korrekt. Man kan også be eleven ta bilde av sitt løsningsforslag med mobil og sende til læreren, eller eleven kan lime kortene til et ark og levere inn. Dette kan også brukes som en test eller en liten prøve. La eleven prøve igjen hvis svaret ikke ble rett på første forsøk.
Match i gruppe
Å koble rett svar med rett spørsmål kan man også gjøre som en gruppeoppgave. Man kan for eksempel dele klassen inn i fire grupper, som får en bunke de skal koble. Første gruppe som er ferdig - og som har alt rett - vinner. Eller man kan sette av 30 sekunder til å jobbe med oppgaven, og gruppen med flest rette svar vinner.
Finn match i gruppa
Hvis elevene trenger å bevege seg litt er det også morsomt å gi hver elev ett spørsmål eller ett svar, og sende dem ut på leting etter rett partner. Dette er en fin øvelse for å jobbe med klassemiljøet og bli litt mer kjent. Aktiviteten kan gjøres i klasserommet eller utendørs.
Elevene må gå rundt, og lese hverandres lapper. De som mener de har funnet rett partner stiller seg opp ved veggen eller på angitt plass. Når alle har funnet en partner går lærer rask gjennom svarene. Førsteman som har fått rett vinner.
Quiz i klassen
Puggekortene kan også brukes til å holde en quiz i klassen. Lærer kan enten lese spørsmålet høyt, eller klippe puggekortene i to og dele ut spørsmålene - ikke svarene - til elevene.
Spørreløype
Bruk nærområdet og send elevene på orientering. Klipp spørrekortene i to og gjem spørsmålene ute i nærmiljøet rundt skolen. Marker plasseringene på et kart. Google maps eller Finn kart gir ofte fine kartutsnitt som kan skrives ut.
Elevene kan sendes ut i grupper eller par for å finne spørsmålene. En variant er at elevene får et svarark som skal fylles ut, og så retter læreren arket når elevene kommer tilbake.
Et annet alternativ er å la elevene få svarslippene fra puggekortene, og så må de finne ut hvilket svar som er rett for spørsmålet de har funnet. Elevene kan ta et bilde av spørsmål og svar sammen med mobilen og sende til lærer, eller de kan sprive nummeret på posten på svarlappen, og levere til lærer.
Forberedelser
Hvis man skal kortene til puggeleker anbefaler vi at man snakker litt med elevene om formålet med aktiviteten før man går i gang. Her er noen tips for godt læringsutbytte:
1. Jobb sammen (sosial læring)
Puggekort kan brukes for individuelt, men vi anbefaler å jobbe sammen. Man husker bedre om man har noen "knagger" å henge kunnskapen på, det er også nyttig å øve seg på å si fagbegreper høyt, slik man gjør ved å lese spørsmål og svar for medelever.
2. Sjekk fasit
Ved tradisjonell puggelek vil elevene møte spørsmål de ikke har svaret på, og dette gjelder spesielt når puggekortene brukes som introduksjon til et tema. Da er det veldig viktig at svaret leses opp, før kortet legges tilbake i bunken.
3. Gå gjennom bunken flere ganger - men ikke for mange
At de samme kortene kommer flere ganger er ikke et problem, det er på mange måter poenget. Det blir ikke pugging uten repetisjon. Men pass på at det blir en balanse, hvis kortene kommer igjen og igjen blir det kjedelig. Stopp mens leken er god.
2. Prat fag!
Målet er ikke å komme raskt gjennom bunken, målet er å jobbe med fagbegreper. Ta dere tid til å snakke om faget, spør hvis det er noen formuleringer du ikke forstår.
Hvis man har knapt med tid (eller bare ikke liker å klippe) kan man ta med ark med puggekort til timen, og la elevene klippe opp kortene selv. Da vil de også bli litt kjent med spørsmålene før de begynner.
Fortsatt skeptisk til pugging?
Pugging har desverre fått et litt dårlig rykte i skolen, mange assosierer ordet med meningsløst slit. Men her er tre gode grunner til å pugge med glede!
1) Repetisjon gjør at du husker
Hjernen vår er laget slik at noe av det vi opplever blir husket, og noe blir glemt. Det vi husker spesielt godt er opplevelser knyttet til sterke følelser, og ting vi gjør mange ganger. Forståelse er viktig, men det hjelper ikke å forstå hvis du ikke også husker. Pugging er å repetere informasjon - slik at det sitter!
2) Kunnskap gir bedre spørsmål
(Nesten) alt vi trenger å vite er tilgjengelig på nett. Hvorfor skal vi bære rundt på masse "unyttig" informasjon i hodet, når vi har alt - og mye mer - på mobilen?
Ja, det er fantastisk masse informasjon tilgjengelig. Men det er ikke alltid så lett å finne frem. Hvis man har litt forkunnskap, er det lettere å formulere gode spørsmål. Du kan søke deg frem til det meste - og det går lettere hvis du vet hva du skal søke etter.
3) Kunnskap gir rom for kritisk tenkning
For de fleste tema vil man oppleve at forskjellige kilder skriver helt forskjellige ting. Stemmer det at vaksiner er skadelige? Eller stemmer det, som de aller fleste helsemyndigheter og forskere sier, at vaksiner er bra? Nettet flommer over av feilinformasjon, reklame, propaganda, falske nyheter og konspirasjonsteorier. Med forkunnskap er det lettere å vurdere hva som er troverdig, og hva som ikke er det.
