Stortingsvalg 2017
Her er alt du trenger å vite om stortingsvalget til høsten, og styringssystemet i Norge.
Styringsystem
Styringssystem eller styringsform er hvordan et land blir organisert og styrt, hvem som sitter med makten. I Norge har vi et demokratisk styringssystem, vi har også et konstitusjonelt monarki.
Det er mange forskjellige styringsformer, og noen land kan ha en blanding av ulike systemer. Her er noen eksempler:
Autokrati - Staten er styrt av en eneveldig hersker.
Demokrati - Staten er styrt av folket.
Republikk - En stat som ikke har monarki
Teokrati - En stat styrt etter religiøse prinsipper.
Eksempler: Pavedømme, Islamsk republikk
Oligarki - Politisk makt er samles hos en liten gruppe, eller noen få familier.
Eksempler: Aristokrati, Teknokrati
Wikipedia har en mer komplett liste over styringsformer.
Statsmakter
Det er tre offisielle statsmakter: Stortinget (lovgivende), Regjeringen (utøvende) og domstolene (dømmende).
Stortinget
Stortinget er Norges nasjonalforsamling. Her sitter 169 representanter som er valgt av folket. Stortingets viktigste oppgaver er å vedta lover, vedta statsbudsjett og passe på at regjeringen gjør sin jobb. Stortinget er altså lovgivende og bevilgende makt.
I andre land har nasjonalforsamlingen andre navn, her er noen eksempler:
Sverige: Riksdagen
Danmark: Folketinget
Finland: Riksdagen (Eduskunta)
Tyskland: Forbundsdagen (Deutscher Bundestag)
Storbritannia: Parlamentet
USA: Kongressen (The United States Congress)
India: Sansad (=hus)
Nigeria: Nasjonalforsamling (The National Assembly)
Brasil: Kongressen (The National Congress)
Regjeringen
Regjeringen er Norges utøvende myndighet, de viktigste oppgavene for regjeringen er å iverksette Stortingets vedtak, og å komme med forslag til nye lover og ny politikk til Stortinget. Regjeringen har også ansvar for utenrikspolitikk.
Statsministeren er sjefen over regjeringen, og med det øverste utøvende myndighet. Nå er det Erna Solberg som er vår statsminister, og hun leder en samarbeidsregjering med Høyre og FrP.
Domstolene
Maktfordeling
Prinsippet om maktfordeling ble lansert av den franske filosofen Montesquieu i 1748. Han mente borgernes frihet ville bli sikret om politisk makt var delt mellom tre uavhengige institusjoner, en lovgivende (folkevalgt), en utøvende (Kongen) og en dømmende (domstolene). Dette er de tre offisielle statsmaktene.
Parlamentarisme
Norge har et parlamentarisk system. Regjeringen utgår fra Stortinget, og kan kan bare sitte så lenge den har støtte - flertall - på Stortinget. Parlamentarisme endrer maktbalansen, det gjør at mange regner Stortinget som mektigere enn regjeringen.
Regjeringen må gå av:
Hvis et flertall på stortinget stemmer for et mistillitsforslag mot regjeringen eller et regjeringsmedlem (mistillitsvotum)
Hvis regjeringen stiller kabinettspørsmål, dvs truer med å gå av hvis den taper en avstemning på Stortinget - og så taper.
Hvis et nytt valg endrer sammensetningen på Stortinget, slik at regjeringen ikke lenger har flertall.
Det parlamentariske systemet ble innført gradvis i Norge, og var lenge regnet som sedvane. Det betyr at det ikke var skrevet i lov, men blir praktisert. I 2007 kom det parlamentariske prinsipp inn i grunnloven.
Den fjerde statsmakt Pressen er den fjerde, uoffisielle statsmakt, som sikrer demokratiet. Medier som aviser, TV og internett må være fritt og uavhengig.
Rettsstat
Norge er en rettstat. Rettsvesenet er godt utviklet, og alle - også myndighetene - må følge landets lover. I en rettsstat er borgernes rettigheter sikret. Ingen kan fengsles uten lovlig grunn, ingen kan straffes uten først ha fått prøvd saken sin for en domstol. Ingen lover kan gis tilbakevirkende kraft. Norge regnes som et trygt land, som respekterer menneskerettighetene. Men bl.a. FN har kritisert Norges bruk av varetektsfengsling.
Valgordning
Rimtass har tre læringsplakater knyttet til stortingsvalget i 2017. Plakatene passer til elever på vgs, ungdomsskole og mellomtrinnet.
Styringssystem
Plakaten forklarer det politiske styringssystemet i Norge, og begreper som: statsmakter, presse, rettsstat, parlamentarisme, maktfordeling.
Det er også et kart som viser utbredelsen av demokrati i verden i dag (2017), samt eksempler på ulike styringssystemer andre steder i verden.
Norske regjeringer
Plakaten viser Norske regjeringer fra 1945 til i dag, med partifordeling på stortinget, antall statsråder og statsminister.
Plakaten har mye informasjon, men visualisert på en måte som er lett å forstå.
Stortingsvalg
Her er alt du trenger å vite om den norske valgordningen. Kartet viser mandatfordeling, og visualiserer hvordan geografi påvirker politikk. Statistikk fra forrige stortingsvalg i 2013.
Plakaten forklarer begreper som forholdstallsvalg, flertallsvalg og sperregrense.
